Cetara

For noen år siden var vi på interrail med barna og kom til en liten, italiensk by som heter Cetara.  Der vil jeg bo når jeg blir gammel sa jeg til mannen min. Livet blir da som følger: Stå opp, gå ned de 100 trappetrinnene til torget, møte venner til frokost, spille kort og lese aviser i skyggen, kanskje ta et bad (?), lang lunsj ved en av de to restaurantene der, gå 100 trapper opp og inn en dør,  siesta – i armene til min mann, våkne opp – skravle med naboen, ta ett glass vin på terrassen og bare nyte livet videre. Nå sier dere vel alle at dette kan du gjøre over alt, men – NEI. Det er noe med stemningen, menneskene og omgivelsene i Cetara som jeg falt for. Vil du prøve? Les litt her: http://www.amalfiscoast.com/inglese/town/cetara.htm