Finse

 

Åååå – som jeg elsker dette stedet! Sissel har verdens beste hytte på fjellet i Norge. For det første ligger den jo på Finse, og bare  det gjør at det blir knallbra. For det andre er det alltid så deilig å være der. Alle snakker om disse klisjéene med stillhet, nærhet til naturen, kjærlighet til livet osv., men det er jo virkelig sånn. Den ene dagen går du en tur til nærmeste fjelltopp i strålende sol, den neste dagen er det såvidt du klarer å stå oppreist utenfor hyttedøra fordi vinden blåser som bare det.

Sissel inviterer stadig på tur dit – og vi er jo bare utrolig heldige. Jenteturene tar gjerne av, og det er ikke lite godteri og vin som må fraktes de fem kilometrene fram til hytta, men det er jo verdt det. Vi legger fram godteriet, tenner på peisen og heller vin i glassene, og skravla er i gang.

  

For ikke å snakke om latter – vi ler så vi griner. Sissel, Toril, Else Marie og Monica (med våre personligheter) -  var med på denne turen det er bilder fra her Og gjett om vi koser oss – hver gang! Det nytter bare ikke å fortelle om alt vi har ledd av når vi kommer hjem, for det er jo ikke spesielt moro for andre som ikke var til stede.

            

Toril og jeg (og alle mine personligheter) er redd for høyder. Hvert år må vi over denne hengebrua, men det går faktisk fint! 

Andre ganger er det påsketur med familien. Vi drar dit med Sissel og Trond, kjæresten til Sissel. Da drar vi hele familien sammen med disse herlige menneskene (at de holder ut med kranglingen til Marte og Lotte, forstår ikke jeg, så vi setter jo utrolig pris på at vi blir invitert igjen og igjen).

Hver gang vi skal hjem fra Finse må vi innom 1222 på stasjonen. Der spiser vi suppe - nok en tradisjon som jeg elsker!

 

Denne gangen hadde vi mye moro med stasjonens utedo: